Butt giftslørsopp tilhører Orellani-gruppen, en gruppe på syv dødelige sopptyper som alle igjen hører til familien Cortinarius. Alle soppene i Orellani-gruppen er blant de dødeligste soppene som er å finne i verden. Deres høye innhold av giften orellani og det faktum at de er meget lik andre spiselige sopparter, gjør sitt til at denne soppen årlig forgifter mange hundre mennesker verden over. Det er usikkert hvor mange som omkommer på grunn av orellani-forgiftning hvert år, men det er trolig mellom 10 og 20 dødsfall på verdensbasis hvert år. Det verste utbruddet av forgiftning fra en orellanisopp som er dokumentert, skjedde i Polen i 1955. Da ble over 100 mennesker alvorlig syk og mange av dem døde. Det var ikke før to år senere, da legen Stanislaw Grzymale som selv mistet flere familiemedlemmer under utbruddet, oppdaget at alle hadde spist orellanisopp, at mysteriet rundt sykdommen og dødsfallene ble oppklart. Den mest kjente varianten av orellanisopp er spiss giftslørsopp, eller C. spesiosissimus som er dens latinske navn. Andre velkjente sopper i familien er butt giftslørsopp. Begge er å finne i Norge og er ikke å anse som sjeldne.
Hvordan gjenkjenne en butt giftslørsopp?
En butt giftslørsopp bærer mange av de samme likhetstrekkene som en spiss giftslørsopp gjør. Den er rødbrun i farge i en tidlig periode av vekstfasen, før den på slutten tar en mer oransjebrun farge. I likhet med sin navnebror spissoppen, har også butt giftslørsopp et slør under hatten i den første tiden av vekstperioden. Sløret minner mye om et edderkoppvev og forsvinner etter som soppen vokser seg større. Stilken på butt giftslørsopp er litt kortere enn spiss giftslørsopp og de fleste fullvoksne sopper har en stilk på mellom 3 og 7 cm i høyde. Stilken er hvitgul i farge, men etter som den vokser tar stilken en noe mer rødbrun farge. I starten av vekstperioden er hatten på butt giftslørsopp formet som en kjegle eller kirkeklokke. Etter som den vokser brer hatten seg ut og blir lavere og oval. På det meste kan hatten til en butt giftslørsopp bli opp til 15 cm i omkrets. Kjøttet til soppen er helt hvitt og inneholder mye vann. Smaken er distinkt og de som har spist den, sier den minner litt om sjampinjong.
Butt giftslørsopp i Norge
Butt giftslørsopp er å finne over hele Norge, men den er mest vanlig å finne i Sør-Norge og deler av Trøndelag. I likhet med spiss giftslørsopp, trives soppen best i sur granskog med høy fuktighet. Soppen er også å finne i furuskog, men sjelden i Trøndelag. Soppen vokser i perioden august til november og høysesongen er mellom august og september. Både butt- og spiss giftslørsopp har mange likhetstrekk med sopp som traktkantarell og buttersopp, som begge er meget gode matsopper. Butt giftslørsopp vokser alltid i grupper, men den har også egenskapen til å vokse sammen med andre sopp, som traktkantarell og buttersopp. Man må derfor alltid ta ekstra hensyn om man er ute og høster disse typene sopp.
Behandling ved inntak av butt giftslørsopp
Er man uheldig og spiser butt giftslørsopp, er det utrolig viktig at man kontakter lege og giftsentralen. Symptomene på forgiftning er de samme som ved mange andre giftige sopp; magesmerter, oppkast, voldsom diare, og nyre- og leverplager. Utfordringen med sopp i orellani-gruppen er at symptomene ofte ikke gjør seg gjeldende før to til tre uker etter at man har spist soppen. Etter at de første symptomene som oppkast, diare og hodepine gir seg, er man fortsatt utsatt for alvorlige plager som ekstrem vannlating, nyre- og leverfeil. Om man ikke mottar riktig behandling for plagene kan forgiftningen i verste fall medføre dødsfall.