Soppsesongen er for mange årets store høydepunkt. Endelig er tiden kommet for å komme seg ut i naturen og høste de små herlighetene som har vokst seg store gjennom sensommeren og tidlig høst. Sopp er en utrolig anvendelig vekst og har en lang rekke helsefordeler. Sopp som er selvplukket smaker også langt bedre enn den man får kjøpt i butikk. Det er noe med det, når man legger ned litt ekstra innsats får man også betalt for det. Om du er ny til sopplukking er det en ting du må ordne deg før du begynner: En god soppguide. En bok som dette kan du lett finne i de aller fleste bokhandlere og hos en rekke friluftsbutikker. En god soppguide vil hjelpe deg på veien og sikrer at du ikke forgifter deg selv, eller venner og familie. En rekke av de giftige soppene som er å finne i norsk utmark er meget giftig og kan i verste tilfelle føre til dødsfall. Så før du legger ut på tur, må du gjøre hjemmeleksene dine godt. Vel ute i naturen er det viktig å huske at dersom du er usikker på hvilken sopp det er snakk om, er det alltid best å la den stå.
Hvor finner man sopp
De beste stedene å lete etter sopp på er langs jorder, spesielt i overganger mellom dyrket og udyrket jord. Små bekkedrag og øyer med naturlig vegetasjon er også gode soppsteder. I tillegg er det mange fine matsopper som liker seg i lavtliggende skog av furu og gran. De eneste plassene man ikke vil finne mye sopp er over tregrensen, ved veier, i fjæra og i tettbebygde strøk.
Hvordan kjenne igjen de trygge soppene
Når man er ny til sopphøsting, kan det være lurt å holde seg til de enkle klassiske soppene som kantarell, matblekksopp, piggsopp etc. Dette er alle sopptyper som er lett å kjenne igjen.
Kantarell
En av de virkelig delikatessene som er å finne i norsk utmark. Soppen er traktformet og har en kraftig gulfarge. Hatten på soppen vender oppover og under kan man se tydelige rifler som løper inn til stilken.
Matblekksopp
Soppen kjennetegnes av en hatt som er høy, smal og ender i en spiss på toppen. Med alderen får soppen er sort rand langs kanten som bør fjernes før man koker eller steker soppen.
Rødgul- og blek piggsopp
Den rødgule soppen har en hatt med ujevn, nærmest bølgete form, i lys- eller mørk rødgul farge. Under hatten finner man skjøre lyse pigger. Den bleike piggsoppen er lik i form som den rødgule, men er kraftigere bygd og har en hatt med hvit eller beige farge. Den har også en litt mer klumpete topp enn sin rødgule bror.
Matriske sopp (furumatriske og granmatriske)
Den granmatriske soppen har en flott stor hatt i klare, oransje farger med sirkelformede soner. Med alderen kan den ofte bli litt grønnflekket. Furumatriske sopp er helt lik sin bror, men har en mørkere oransjefarge og en gulaktig kjøttsaft som ulikt sin bror ikke skifter farge ved steking.
Fåresopp
Denne soppen er lett gjenkjennelig med sin gråhvite hatt, med et sprukket og ofte tørt rugglete mønster. Fargene skifter med alderen, men holder seg innen hvit, gråhvit og av og til litt lett gulaktig. Under hatten finner man små porer og det er helt vanlig at man finner flere sopp som er sammenvokst.
Tilberedning av dagens fangst
Vel hjemme fra sopptur er det viktig at du behandler soppen riktig før du koker, steker, tørker eller fryser den. Uansett hva du skal gjøre med soppen, er det viktig at du renskjærer den og rengjør den godt. Husk at sopp har et meget høyt innhold av vann, så man må aldri vaske sopp. Kjøp deg en god soppkniv med medfølgende børste.