Spiss giftslørsopp tilhører familien “Genus Cortinarius” og er en av de aller mest giftige soppene vi har. Soppen er meget farlig og har forårsaket en lang rekke dødsfall. Den største utfordringen med spiss giftslørsopp er at den er meget lik andre sopptyper som er helt ufarlige. Tidlig i vekstperioden har soppen et slør under hatten, nærmest som et spindelvev, derav navnet giftslørsopp.
Hvordan gjenkjenner man spiss giftslørsopp?
Tidlig i vekstperioden er hatten til en spiss giftslørsopp kjegle- eller klokkeformet. Etter hvert som den vokser endrer den form til en mer flat hatt, men alltid med en liten spiss på toppen av hatten. Fargen til soppen er den samme i hele vekstperioden. I de fleste tilfeller rødbrun, men den kan også forekomme med i en mer oransjebrun farge. Stilken til spiss giftslørsopp har en okergul farge, men denne endres til en mer rødbrun farge etter som soppen eldres. Den rødbrune fargen vil starte nederst på stilken og jobbe seg oppover med alderen av soppen. Stilken har en lengde på mellom 4 og 8 cm og er fra 1 til 2 cm i omkrets. En av de mest karakteristiske tegnene på spiss giftslørsopp, som gjør den enklere å skille fra andre trygge sopper, er et sikksakklignende mønster midt på stilken. Dette mønsteret er unikt for spiss giftslørsopp, men er ikke alltid tilstede, så man kan ikke bare avgjøre soppens type ut fra dette. Kjøttet til soppen er gulaktig i farge og har meget høyt vanninnhold.
Spiss giftslørsopp i Norge
Spiss giftslørsopp er en av de aller giftigste soppene vi har i Norge og den vokser naturlig over hele landet. Dog er den mest vanlig i Sør-Norge og Trøndelag. Vekstområdene den trives best i er sur fuktig granskog, men den er også å finne i furuskog. Et sikkert tegn på spiss giftslørsopp, er at den alltid vokser i klynger. Man vil aldri finne en enkelt sopp alene. Sesongen for spiss giftslørsopp er mellom august og november. Hovedsesongen for soppen, og den tiden det er mest trolig å komme over den, er i august og september. Spiss giftslørsopp vokser ofte i samme område som traktkantarell og kan ofte vokse meget tett sammen med traktkantarell. Man må derfor være ekstra oppmerksom på at man ikke plukker feil sopp.
Spiss giftslørsopp i andre land
Soppen er å finne i det fleste land i Europa og skal man høste sopp i fremmed land, må man være oppmerksom på farene. I Sverige omtales spiss giftslørsopp som Toppig giftspindling, finnene har gitt soppen navnet Suippumyrkkyseitikki, mens danskene kjenner den som Puklet Gift Slørhat og britene kaller den Deadly webcap.
Behandling ved inntak av spiss giftslørsopp
Om man er uheldig og spiser spiss giftslørsopp, må man være forberedt på store ubehag. Ulikt mange andre giftige sopper, vil spiss giftslørsopp ta seg god tid før man opplever symptomer på forgiftning. I de fleste tilfeller vil man merke symptomer innen to til tre dager, men det er også registrert tilfeller der symptomene først viser seg etter 3 uker. Når symptomene først gjør sin anmarsj, kan man forvente og oppleve kraftig diare, oppkast, betydelige magesmerter og hodepine. Ved alvorlige tilfeller av forgiftning kan spiss giftslørsopp medføre både nyre- og leverfeil, og man vil oppleve en økt trang til vannlating, ekstrem tørste og smerter i svelg og rundt nyrene. Om man ikke mottar behandling for forgiftningen, er det meget stor sannsynlighet for at spiss giftslørsopp vil ta livet av en. Om man tror man har inntatt spiss giftslørsopp, bør man umiddelbart kontakte lege og/eller giftsentralen slik at man kan få satt i gang riktig behandling snarest. I Norge ble soppen første gang registrert i 1977 og selv om dødsfall på grunn av soppen er sjelden, er det i Norge registrert 8 tilfeller siden 1977.